Pernille preiker!

"Magen mumlar om det som skjer
i mørkret
beina klager over det som vert borte
auga ynskjer å sjå seg sjølv
lukka
fitta kviskrar om det som var fruktbart
pikken pressar seg opp gjennom sprekk
mot puls og pels og pust og pule"

Ja, dette er altså et av diktene transkjønnede Tarald Stein gir ut i sin nye diktsamling Framandkar. Det kunne vært verdt et blogginnlegg i seg selv, men det er ikke det som først og fremst fanger min oppmerksomhet i Magasinets artikkel om poeten i dag. Det som sitter som spikret i sinnet, er måten journalisten har valgt å ordlegge seg på:

"Diktene er dels blitt til mens han forberedte seg på å fortelle den store hemmeligheten, dels etterpå, i påvente av at han kan ta skrittet helt ut."

Jeg blir simpelthen taus.

Men skrive kan jeg heldigvis fortsatt, og da benytter jeg sjansen til å berømme Tarald Stein for å gi transkjønnede noe mer enn hormoner og operasjoner, nemlig en stemme og et ansikt.