Av og til blir man grepet av hvor mange sannheter som finnes. At det alltid er to sider av en sak vil jeg påstå er en solid underdrivelse. Som regel er vi i stand til å levere flere ulike versjoner av det meste vi gjør, sier og er med på, avhengig av hvem som er mottakeren av informasjonen. Er det i menneskets natur å tilrettelegge informasjonen slik at man selv kommer best mulig ut av en situasjon, eller er det så uskyldig som at hjernen selv sorterer viktig og uviktig informasjon, med et knapt synlig formildende slør?
Som regel er konsekvensene mikroskopiske eller ingen. Innimellom er de katastrofale. Uten å si så mye om utfallet av følgende sak, er det så altfor nært det levende livet at Manuela Ramin-Osmundsens kommentar til Anne Lise Ryel om at "det var synd at Ida Hjort Kraby hadde trukket sin søknad til jobben som barneombud" kan minne om en slik "strykbar kommentar". En slik en som man så sterkt ønsker at man aldri sa, at den blir tryllet vekk og bagatellisert når man i ettertid skal gjøre rede for sine handlinger og i moralitetens navn kle seg naken og fortsatt fremstå som vakker og ærbar.
Vakkert og ærbart blir det som regel dessverre kun når det er den slipte sannheten som blir presentert. Sannheten er som regel lagt styggere enn virkeligheten tåler. Hvor nær omgang med andre mennesker ville vi maktet dersom vi visste om alt det som foregår når mennesker er alene, eller alene sammen?
Vi kan vel knapt tenke oss hvor mange som lar være å vaske seg på hendene etter toalettbesøk og deretter gir oss et riktig godt inntrykk med et fast og selvsikkert håndtrykk. Hvor mange som bedyrer sin falske uskyld i retten og smilende blir frifunnet. Hvor ofte maten du får servert har havnet på gulvet, og likevel smaker aldeles fortreffelig. At det finnes de som lykkelig takker ja til å gifte seg med en partner som bare dager i forveien har vært på besøk hos en hemmelig nummer to.
De små løgnene, underdrivelsene og handlingene i hverdagen er sannsynligvis like ofte ilden som lager røyken, og oljen som får maskineriet til å gå lydløst rundt. I det åttende bud er oppfordringen klar:
"Du skal ikke lyve.
Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver på vår neste, ikke sviker ham eller taler ondt om ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening."
Og alt dette gjør vi mer enn gjerne for vår neste. Så lenge det er til vårt eget beste. Og det gjelder i grunn det meste.