Pernille preiker!

Noen ganger så blir man så glad. Det ble jeg da jeg så bildet av denne sjokoladen i en NRK2-dokumentar jeg bare halvveis lånte et øye til. Tenk om man kunne få en slik til jul!

I rundt fem år har jeg avstått fra godteri og brus med sukker. Påske og juletider er unntakene, samt de godterier som skulle få plass på et kakestykke. Gradvis har det store konsumfokuset jeg alltid har hatt når det kommer til seigmenn, sjokolade, lakrisbåter, drops, sure, salte, søte, gode, klissete saker gått over i å bli en slags drømmetilstand, en flørting med det å unne seg noe. Spare på skattene, opphøye de små detaljer.

Nå er det desember igjen. Og ikke hvilken som helst dag i desember, det er dagen før dagen. Jeg skal nyte marsipankuler, en og annen twist, Anthon Bergs små flasker, kanskje et glass Villa Champagnebrus (kan noen lage den sukkerfri, takk), og kinderegg og annet som kommer i min vei. Det er skrekkblandet fryd som raser gjennom kroppen. Et år med sunt, relativt magert og sukkerredusert kosthold gjør at jeg lurer på om det beste, både fysisk og faktisk smaksmessig sett, ville være å hoppe over hele godtepausen. Men tradisjon er tradisjon.

Det handler om å strekke seg litt lenger.