« Gevinst og tap. To sider av samme sak. | Main | Rød lykkerus »
Man kan si et og annet om Mina Hadjians måte å uttrykke seg på. Det blir likevel for bagateller å regne når man sammenligner med alt vår nye riksklyse, Marianne Aulie, får seg til å kreve, omtale, klage på og tillate seg.
Skjerm den dama fra seg selv før hun overtar tronen etter avdøde Høiby!
This page contains a single entry from the blog posted on 17.10.2007 18:25.
The previous post in this blog was Gevinst og tap. To sider av samme sak..
The next post in this blog is Rød lykkerus.
Many more can be found on the main index page or by looking through the archives.
Comments (3)
Sterke ord, men vel talt, Perniss!
Posted by Pål Jostein | 18.10.2007 08:38
Posted on 18.10.2007 08:38
Marianne (for Norge er vel på fornavn med henne nå?) er litt av en kuriøsitet. Hun klarer ofte å provosere meg, og er stadig en snakkis i pauserommet utenfor lesesalen. Utnytter hun bevisst kroppen sin og media for å selge (etter min mening stygge) klovnemalerier, eller er hun bare litt svak i ånden? Åndssvak eller ikke - fast i fisken er hun ihvertfall!
Posted by Marte | 18.10.2007 13:54
Posted on 18.10.2007 13:54
Spørsmålet er om Donald klarar å finne nokon som eg orkar å høyre på. Kva med heldig Anton?
Posted by Tasle | 22.10.2007 08:07
Posted on 22.10.2007 08:07